Gammelnorsk ordbokoppføring

Spelkur

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 spelkur

f. pl. [A. S. spelc], a splint for binding up broken bones; hann setti við fætrna, ok batt við spelkur, Fas. iii. 309, passim in mod. usage; lætr hann flá af því belg, siðan lætr hann setja spelkur (spjalkir v. l.) í munn því, ii. 181.

Lignende ord

SÁ
SADDR
safali
SAFI
safn

Runeskrift

spelkur

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "spelkur" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
f.: feminine.
l.: Linnæus.
mod: modern.
mod.: modern.
pl.: plural.
S.: South, Southern.
v.: vide, verb.
v. l.: varia lectio.

Verker & Forfattere

Fas.: Fornaldar Sögur. (C. II.)

Vis alle kilder →