Definisjoner
Definisjoner
1 sprengja
ð, the causal of springa, [A. S. and Germ. sprengan; Dan. sprænge]:—to make burst; öxi forna ok sprengda, Sturl. ii. 170; s. egg, to break an egg; s. ber, Stj. 200; s. augu úr hausi e-s, Landn. 51; s. hest, to ride a horse to death, Korm. 68, Ísl. ii. 331, Landn. 84, Karl. 308; ok vilit þér s. mik, to work one to death, Sturl. iii. 225.
Runeskrift
Runeskrift
sprengja
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "sprengja" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).