Gammelnorsk ordbokoppføring

Svæla

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

4 Definisjoner

1 svæla

1. u, f. [A. S. swol = heat, swælan = to burn; Engl. swelter, sultry; Germ. schwüle]:—a thick, choking smoke; reykr ok svæla, Sturl. iii. 189 C; dimri svælu, Fas, iii. 441; nú görðisk brátt s. mikil í húsunum ok reykr tók at vaxa, Þorst. Síðu H. 175; reykjar-s., a stifling smoke, freq. in mod. usage.

2 svæla

2. metaph. cheating, rapacity: draga saman auð með sökum ok svælum, 623. 21; svæla eðr flærð, Sturl. i. 20.

3 svæla

2. d, to smoke out, suffocate with smoke, used of a fox; s. e-n inni sem melrakka í greni, Nj. 198; leita heldr út en vera svældr inni, Sturl. iii. 189 C.

4 svæla

2. metaph., svæla undir sik, to gain by fair or foul means.

Lignende ord

Runeskrift

svæla

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "svæla" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
ch: chapter.
Engl: English.
Engl.: English.
f.: feminine.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
Germ: German.
Germ.: German.
gl: glossary.
gl.: glossary.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
metaph.: metaphor, metaphorical.
mod: modern.
mod.: modern.
S.: South, Southern.
suff: suffix.

Verker & Forfattere

Nj.: Njála. (D. II.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)
Þorst. Síðu H.: Þorsteins Saga Síðu-Hallssonar. (D. II.)

Vis alle kilder →