Definisjoner
Definisjoner
1 upp-saga
u, f. a ‘saying forth,’ pronouncing; u. dóma, Sks. 646 B; uppsögu-váttr, Grág. i. 124: esp. a law term, the public recital (segja upplög) of law by the Speaker, in the Icel. alþing, which was to take place partly every year, partly every third year, Grág. i. 11; sem at kveðr í uppsögu, as is said in the Speaker’s recital, ii. 37; var þat uppsaga Þorgeirs, at allir menn skyldi vera skírðir á Íslandi, it was Thorgeir’s ‘saw’ (i. e. judgment, sentence) that all men should be Christians, Bs. i. 25.
Runeskrift
Runeskrift
upp-saga
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "upp-saga" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).