Vallari
Norrøn Ordbok - vallari
Betydning av det norrøne ordet "vallari"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- vallari
- a, m. [from mid. Lat. wallus; cp. Germ. wallfahrten], prop. a pilgrim, traveller in a foreign land, hence a destitute person, tramp; eyða landit með mörgum stafkarlum ok öðrum vallarum, N. G. L. iii. 29; sem einn v., en nú er hann svá stollz ok svá ríkr, at …, Þiðr. 299; capra er skygn, svá at hón kennir hvárt eru vallarar eðr veiðimenn, sem einn v. ok forflóttamaðr …, Bret. 53; hann (Cain) raksk víða veraldar svá sem vallari, Stj. 43, 94, 113.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛅᛚᛚᛅᚱᛁ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- cp.
- compare.
- Germ.
- German.
- id.
- idem, referring to the passage quoted or to the translation
- L.
- Linnæus.
- Lat.
- Latin.
- m.
- masculine.
- mid. Lat.
- middle Latin.
- prop.
- proper, properly.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Bret.
- Breta Sögur. (G. I.)
- N. G. L.
- Norges Gamle Love. (B. II.)
- Stj.
- Stjórn. (F. I.)
- Þiðr.
- Þiðreks Saga. (G. I.)