Gammelnorsk ordbokoppføring

Dirfa

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 dirfa

ð, (vide djarfr), to dare, always with the reflex. pronoun separated or suffixed, dirfask or d. sik, with infin. to dare, Fms. xi. 54, Ísl. ii. 331; d. sik til e-s, to take a thing to heart, Al. 88, 656 A. I. 36: reflex., dirfask, to dare; bændr dirfðusk mjök við Birkibeina, became bold, impudent, Fms. ix. 408; er þeir dirfðusk at hafa með höndum hans píslar-mark, vii. 195; engi maðr dirfðisk at kveðja þess, i. 83, K. Á. 114; dirfask í e-u, þá dirfðumk ek í ræðu ok spurningum, I grew more bold in speech, Sks. 5.

Lignende ord

Runeskrift

dirfa

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "dirfa" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
id: idem, referring to the passage quoted or to the translation
infin.: infinitive.
l.: Linnæus.
n.: neuter.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.
suff: suffix.

Verker & Forfattere

Al.: Alexanders Saga. (G. I.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
K. Á.: Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
Sks.: Konungs Skugg-sjá. (H. II.)

Vis alle kilder →