Gammelnorsk ordbokoppføring

Eiginn

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

1 Definisjoner

1 eiginn

adj. [A. S. âgen; Engl. own; North. E. ain; Germ. eigen; Swed.-Dan. egen]:—own, one’s own; this word is in mod. usage indecl. in case and number, only marking the gender, e. g. mín, minnar, mínum eigin …, but mitt eigið, etc.; old writers use a full declension, til eiginnar konu, K. Á. 110; eigna konu, Str. 20; sínum eignum bróður, Hom. 158; spýju sína eigna, 159; í sínu eignu fóstrlandi, Stj. 103; fyrir sínum eignum sonum, 240; hafa at eignum manni, one’s own husband, Fagrsk. 10; eiginnar konu barn, 13.

Lignende ord

Runeskrift

eiginn

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "eiginn" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

A. S.: Anglo-Saxon.
adj: adjective.
adj.: adjective.
Dan: Danish.
Dan.: Danish.
decl.: declined.
e. g.: exempli gratia.
Engl: English.
Engl.: English.
etc.: et cetera.
Germ: German.
Germ.: German.
gl: glossary.
gl.: glossary.
indecl.: indeclinable.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
mod: modern.
mod.: modern.
n.: neuter.
North. E.: Northern English.
S.: South, Southern.
Swed: Swedish.
Swed.: Swedish.

Verker & Forfattere

Fagrsk.: Fagrskinna. (K. I.)
Hom.: Homiliu-bók. (F. II.)
K. Á.: Kristinn-réttr Árna biskups. (B. III.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)
Str.: Strengleikar. (G. II.)

Vis alle kilder →