Gammelnorsk ordbokoppføring

Kefla

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

2 Definisjoner

1 kefla

ð, to gag a lamb, so as to prevent its sucking; sagði at lömbunum væri tregast um átið fyrst er þau eru nýkefld, Eb. 244.

2 kefla

II. to mangle; kefla þvátt, to mangle linen, freq. in mod. usage; ‘þar vartú at er maðr kefldi þvátt’ is prob. the true reading of the corrupt passage ‘er feaðr kleði þvátt’ in Skálda 162 (Thorodd); the MS. prob. had kelþi = kelfði (as the word is sounded), and aþr, which two words the transcriber mistook for kleþi and peaþr.

Lignende ord

Runeskrift

kefla

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "kefla" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

ch: chapter.
freq: frequent, frequently.
freq.: frequent, frequently.
gl: glossary.
mod: modern.
mod.: modern.
prob: probable, probably.
prob.: probable, probably.
S.: South, Southern.

Verker & Forfattere

Eb.: Eyrbyggja Saga. (D. II.)
Skálda: Skálda. (H. I.)

Vis alle kilder →