Minnka

Norrøn Ordbok - minnka

Betydning av det norrøne ordet "minnka"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

Det norrøne ordet minnka kan bety:minnka

minnka
proncd. mínka, að, [minni, minnr], to lessen, diminish, 732. 1, Skálda 167, Rb. 334; m. sik, virðing sína, to lower oneself, Nj. 222, Sd. 154.
minnka
2. impers. to abate, decrease; veðrit (acc.) minnkar, Eg. 99; skóginn minnkar, Str. 4; ísa minnkar, Fms. ix. 350.
minnka
II. reflex. to grow less, decrease; hiti minnkask, 732. 1, Barl. 70, 180, Rb. 474, Stj. 59: to be lowered, disgraced, ef Sturla er at nokkru minnkaðr, Sturl. i. 104; minnkask ekki, Hrafn. 16; minnkaðisk vár sæmd í því, Fms. x. 7.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛘᛁᚾᚾᚴᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

m.
masculine.
proncd.
pronounced.
acc.
accusative.
impers.
impersonal.
pers.
person.
l.
line.
n.
neuter.
reflex.
retlexive.

Siterte verk og forfattere:

Nj.
Njála. (D. II.)
Rb.
Rímbegla. (H. III.)
Sd.
Svarfdæla Saga. (D. II.)
Skálda
Skálda. (H. I.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Str.
Strengleikar. (G. II.)
Barl.
Barlaams Saga. (F. III.)
Hrafn.
Hrafnkels Saga. (D. II.)
Stj.
Stjórn. (F. I.)
Sturl.
Sturlunga Saga. (D. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back