Gammelnorsk ordbokoppføring

Minnka

Gammelnorsk ordbokoppføring

Definisjoner

3 Definisjoner

1 minnka

proncd. mínka, að, [minni, minnr], to lessen, diminish, 732. 1, Skálda 167, Rb. 334; m. sik, virðing sína, to lower oneself, Nj. 222, Sd. 154.

2 minnka

2. impers. to abate, decrease; veðrit (acc.) minnkar, Eg. 99; skóginn minnkar, Str. 4; ísa minnkar, Fms. ix. 350.

3 minnka

II. reflex. to grow less, decrease; hiti minnkask, 732. 1, Barl. 70, 180, Rb. 474, Stj. 59: to be lowered, disgraced, ef Sturla er at nokkru minnkaðr, Sturl. i. 104; minnkask ekki, Hrafn. 16; minnkaðisk vár sæmd í því, Fms. x. 7.

Lignende ord

Runeskrift

minnka

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "minnka" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

acc.: accusative.
impers: impersonal.
impers.: impersonal.
l.: Linnæus.
m.: masculine.
n.: neuter.
pers.: person, personal.
proncd.: pronounced.
reflex: reflexive.
reflex.: reflexive.

Verker & Forfattere

Barl.: Barlaams Saga. (F. III.)
Eg.: Egils Saga. (D. II.)
Fms.: Fornmanna Sögur. (E. I.)
Hrafn.: Hrafnkels Saga. (D. II.)
Nj.: Njála. (D. II.)
Rb.: Rímbegla. (H. III.)
Sd.: Svarfdæla Saga. (D. II.)
Skálda: Skálda. (H. I.)
Stj.: Stjórn. (F. I.)
Str.: Strengleikar. (G. II.)
Sturl.: Sturlunga Saga. (D. I.)

Vis alle kilder →