Definisjoner
Definisjoner
1 sykna
u, f. [Ulf. swikniþa, swiknei = ἁγνότης, ἁγνεία, ἁπλότης; swikneins = καθαρισμός]:—blamelessness, the state of being sykn; ef skógar-maðr hefir vegit annan skógar-mann til syknu sér, Grág. ii. 160; víg Þorvalds skyldi vera til syknu Helga, Rd. 265; lýsa syknu e-s, … ok fékksk þar hvártveggja syknan, … mæla móti syknu e-s, 292; færa fram syknu e-s (to bring it out in parliament), Fms. vi. 119, Fbr. 53; meðan þeir hafa eigi farit syknu sinni, Grág. i. 97.
2 sykna
COMPDS: syknuleyfi, syknulof.
Runeskrift
Runeskrift
sykna
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "sykna" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).