Definisjoner
Definisjoner
1 tempra
að, [Lat.], to temper, moderate, Rb. 440; t. úspaka með hirting, Gþl. (pref. xi); t. reiði sína, Al. 43; tempra dóma ok greinir milli lærdómsins ok leikmanna, Bs. i. 724; t. skaplyndi sitt, Fms, xi. 92: part. tempraðr, temperate, mild, Sks. 196.
2 tempra
2. to temper, blend; temprað við mjólk … temprað við hunang, Pr. 473; temprandi sín tár með hans tárum, Bs. i. 243.
Runeskrift
Runeskrift
tempra
Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "tempra" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).