Vildr

Norrøn Ordbok - vildr

Betydning av det norrøne ordet "vildr"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

vildr
adj., compar. vildri and vildari, ‘willed,’ i. e. chosen, choice, good; vildir menn = vildar menn. Dropl. 25; vildri hestar, Karl. 334; hinn vildasta vápnhest minn (cp. Dan. vælig), MS. 4. 6; vildra sverð, a finer sword, 30, Karl. 332; með hinum vildastum klæðum, Str. 12; skikkju muni vildri, a cloak a good deal better, FmS. vii. (in a verse); gangvera þeim sem þú hefir vildastan til …, vildasta yfirhöfn, SkS. 286; vildastan miklu, the very best man, Sighvat; ef ekki eru vildari föng á, if there is no better choice, Fær. 207, BS. i. 66; kauss hann þann af sem honum þótti vildastr, FmS. ii. 165; honum var ekki vildara af ván, he could expect nothing better, Eg. 364; kvaðsk þat gjarna vilja ef Grími væri þat nokkoro vildara, … vildra ok öruggra, better and safer, Magn. 468.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᚢᛁᛚᛏᚱ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

adj.
adjective.
compar.
comparative.
cp.
compare.
Dan.
Danish.
i. e.
id est.
l.
line.
n.
neuter.
pl.
plural.
S.
Saga.

Siterte verk og forfattere:

Bs.
Biskupa Sögur. (D. III.)
Dropl.
Droplaugar-sona Saga. (D. II.)
Eg.
Egils Saga. (D. II.)
Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Fær.
Færeyinga Saga. (E. II.)
Karl.
Karla-magnús Saga. (G. I.)
Magn.
Magnús Saga jarls. (E. II.)
Sks.
Konungs Skugg-sjá. (H. II.)
Str.
Strengleikar. (G. II.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back