Sein

Norrøn Ordbok - sein

Betydning av det norrøne ordet "sein"

Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:

sein
n. a delay; nú var eigi sein á (seinat?) konungi til mótsins, the king did not wait for him, Fms. vi. 239: the saying, ein stund verðr opt at seinum, one hour may make it too late, Harms. 41; aldri læt ek at munni sein, Mkv. 24; frið-sein, lack of peace, disturbance, Þd. 9.

Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger

Forkortelser brukt:

n.
neuter.
v.
vide.

Siterte verk og forfattere:

Fms.
Fornmanna Sögur. (E. I.)
Mkv.
Málshátta-kvæði. (A. III.)
Þd.
Þórs-drápa. (A. I.)
➞ Se alle verk sitert i ordboken

Back