Sein
Norrøn Ordbok - sein
Betydning av det norrøne ordet "sein"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- sein
- n. a delay; nú var eigi sein á (seinat?) konungi til mótsins, the king did not wait for him, Fms. vi. 239: the saying, ein stund verðr opt at seinum, one hour may make it too late, Harms. 41; aldri læt ek at munni sein, Mkv. 24; frið-sein, lack of peace, disturbance, Þd. 9.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛋᛁᛁᚾ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- n.
- neuter.
- v.
- vide.
Siterte verk og forfattere:
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)
- Mkv.
- Málshátta-kvæði. (A. III.)
- Þd.
- Þórs-drápa. (A. I.)