Tauta
Norrøn Ordbok - tauta
Betydning av det norrøne ordet "tauta"
Som definert av Cleasby & Vigfusson norrøn-engelsk ordbok:
- tauta
- að, [Engl. toot; Dutch tuyten], to mutter, murmur in a low voice; ekki týr yðr nú at tauta eðr tutla hann Sverri af konungdóminum, Fms. viii. 234; hvað ertú að tauta? tauta e-ð fyrir munni sér; tauta í hljóði: poët. of a stream, vatnið af heiðum veltist niðr, var það að tauta giljum í, Bb.
Mulig runeinnskrift i yngre futhark:ᛏᛅᚢᛏᛅ
Yngre futhark-runer ble brukt fra 8. til 12. århundre i Skandinavia og deres oversjøiske bosetninger
Forkortelser brukt:
- Engl.
- English.
- gl.
- glossary.
- l.
- line.
- poët.
- poetically.
Siterte verk og forfattere:
- Bb.
- Búnaðar-bálkr.
- Fms.
- Fornmanna Sögur. (E. I.)