Utforsk etter bokstav
Språk
Gammelnorsk ordbokoppføring

FÍNN

Tilbake til bokstav F
Definisjoner

Definisjoner

2 Definisjoner

1 FÍNN

adj. [Ital. fine and fino = perfect, from Lat. finis; Engl. fine; Germ. fein]:—fine; it occurs in the Icel. poems Nikulas-drápa and Skíða-rima, and prob. came to Icel. along with the English trade at the beginning of the 15th century; sax fínt sem spegill, Fas. iii. 543 (MS. 15th century): in a good sense, girnist þú barn mitt blezan fá, björg lífs og gæfu fína, fine luck, happiness, Pass. 37. 4.

2 FÍNN

β. of clothes, ‘fínn’ is opp. to ‘coarse,’ but the use of the word is rare in Icel.
Lignende ord

Lignende ord

Runeskrift

Runeskrift

FÍNN

Mulig runeskrift i yngre futhark

Runeteksten ovenfor representerer det gammelnorske ordet "FÍNN" slik det kan vises i runeinnskrifter fra vikingtiden (ca. 800-1100 e.Kr.).

Brukte forkortelser

Brukte forkortelser

Vanlige forkortelser

adj
adjective.
adj.
adjective.
Engl
English.
Engl.
English.
Germ
German.
Germ.
German.
gl
glossary.
gl.
glossary.
Icel
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
Icel.
Iceland, Icelander, Icelanders, Icelandic.
Ital.
Italian.
l.
Linnæus.
Lat
Latin.
Lat.
Latin.
m.
masculine.
opp
opposed to.
opp.
opposed.
opp. to
opposed to.
p.
page.
prob
probable, probably.
prob.
probable, probably.
S.
South, Southern.

Verker & Forfattere

Fas.
Fornaldar Sögur. (C. II.)
Pass.
Passiu-Sálmar.

Vis alle kilder →